Menu
Luk
Leve med kols

Legen svarer

Spørsmålene er besvart av spesialist i allmennmedisin, Christian Anker.

Kols og pårørende

Min samboer har hatt kols i fire år. Jeg synes hans tilstand blir stadig verre. Han har konstant betennelser og han får resepter på forskjellige antibiotikakurer. Dessverre røyker han mye og følger opp legens råd dårlig. Medisinene han bruker er Spiriva, Seretide, Bronkyl og Ventoline. Jeg er bekymret for at han kommer til å dø av sykdommen.

Over 200.000 nordmenn har den kroniske lungesykdommen kols. Sykdommen utvikler seg snikende, og diagnosen blir derfor ofte stillet seint. Typiske symptomer er gjentatte akutte bronkitter, kronisk hoste særlig på dagtid, økt slimproduksjon og tiltagende tung pust ved anstrengelse eller forkjølelser. Røyking er den viktigste årsaken til kols, men sykdommen kan ramme personer som ikke røyker. Passiv røyking, industristøv eller arvelige egenskaper kan være tilstrekkelig. For noen er kols endestadiet av astma.

Dessverre er det ikke mulig å reparere skadene i lungene som allerede har inntruffet, men ved å slutte å røyke kan man hindre at de svekkes ytterligere. Røykeslutt kan være en stor utfordring, men mulighetene til å lykkes har blitt bedre. Nå blir opptil halvparten av de som forsøker å slutte ved hjelp moderne røykavvenningstiltak varig røykfrie. Mest effektivt er å kombinere medisiner som reduserer lysten på røyk med nettbaserte gratistilbud som www.slutta.no, deltakelse i en vanlig røykesluttgruppe eller jevnlig oppfølging hos fastlegen.

Medisinene som mannen din bruker lindrer symptomene og reduserer risikoen for forverringer som følge av akutte bronkitter og lungebetennelser. Det er viktig ettersom slike episoder varig nedsetter lungefunksjonen. Andre gode tiltak er influensavaksine, god håndhygiene og å begrense kontakt med personer som hoster eller nyser. Ved tegn til forverring er det viktig å kontakte lege raskt slik at man får behandling.

Fysisk aktivitet og fysioterapi er også viktig for personer med kols. Selv om lungekapasiteten ikke øker ved trening, vil den fysiske yteevnen gradvis bli bedre fordi hjertet og musklene mer effektivt utnytter oksygenet som man puster inn. Dessuten blir man lysere til sinns og sover bedre hvis man er fysisk aktiv. For de fleste er turgåing en velegnet treningsform. Andre trives bedre med å svømme. Det viktigste er å velge en aktivitet som man liker.

Mange som lider av kols strever med å tilføre kroppen tilstrekkelig med næring. Utilstrekkelig med næring gjør at man blir tappet for krefter som man trenger for å puste. Overvekt er uheldig fordi det blir tyngre å bevege seg, og magen kan trykke mot lungene og redusere deres størrelse.

Personer med kols har ofte stort utbytte av et opphold ved et av landets rehabiliteringssentra for lungesyke for eksempel Glitreklinikken, Granheim lungesykehus og Røros Rehabilitering. Kanskje dette kan være noe for mannen din? Der vil han få en grundig vurdering, en solid innføring i sykdommen og mange gode tips som kan gjøre hverdagen hans både lettere og lysere.

Beinskjørhet

De siste fem årene har helsa til mannen min gradvis blitt dårligere. Han har alltid vært en ivrig jeger, og da han høsten 2008 måtte melde avbud til jaktlaget sitt tok han omsider kontakt med legen sin. Det viste seg at forklaringen på den sviktende formen var kols. Han begynte med medisiner og klarte å delta på jakta de neste to årene. Dessverre har han ikke villet slutte å røyke, så kols-sykdommen har gradvis forverret seg. Det siste nå er at legen mener at mannen min er blitt beinskjør. Det henger visstnok sammen med kols-en. Stemmer det?

Personer med den kroniske lungesykdommen kols lider også ofte av beinskjørhet (osteoporose). Det viser blant annet en norske studie. Mennesker med kols rammes nesten dobbelt så hyppig av brudd i ryggen som følge av beinskjørhet sammenlignet med gjennomsnittet av jevnaldrende personer. En av tre kolspasienter får slike brudd. Forklaringen er blant annet at beinskjørhet og kols har en rekke felles årsaker deriblant røyking, lav kroppsvekt, høyt alkoholforbruk, økende alder og medfødte egenskaper. Medisiner som er til hjelp ved akutte forverrelser av kols kan også svekke skjelettet.

Det er viktig å forebygge brudd i ryggsøylen som følge av beinskjørhet fordi det blir vanskeligere å puste når ryggen synker sammen. Av samme grunn kan bruddene ledsages av akutte bronkitter som ytterligere reduserer lungefunksjonen. Ofte merker man ikke så mye til selve ryggbruddene. Man kan derfor lett tenke at lungeproblemene kun skyldes kols. Mennesker med denne lungesykdommen bør derfor i samråd med lege overveie å få målt beinmassen sin for å fastslå om de har osteoporose. Det er viktig å få stillet diagnosen tidlig fordi behandling kan forhindre ytterligere svekkelse av skjelettet. Beinskjørhet fører også ofte til alvorlige hoftebrudd. Beintettheten i hoften og ryggsøylen kan måles med en enkel røntgenundersøkelse som kalles DXA.

For å styrke skjelettet er det viktig å tilføre kroppen tilstrekkelig med kalsium- og vitamin D. Slike tilskudd kan kjøpes på apotek. I tillegg bruker man medisiner, såkalte bisfosfonater, som hemmer celler som bryter ned beinvevet i kroppen. Røyeslutt er viktig både av hensyn til lungenes og skjelettets trivsel. Studier viser at nesten 50 prosent av dem som forsøker nye røykavvenningsmetoder blir røykfrie. Jeg vil derfor anbefale mannen din å ta dette opp med legen sin. Husk også at jevnlig fysisk trening styrker skjelettet og gjør at hjertet og musklene mer effektivt utnytter lungekapasiteten. Det gjør hverdagens aktiviteter lettere, og man blir mer selvhjulpen. Dessuten blir man lysere til sinns og sover bedre hvis man er fysisk aktiv. For de fleste er turgåing en velegnet treningsform.

 

Røykeslutt

Jeg er en kvinne i begynnelsen av trettiårene som har røykt i cirka 10 år med to opphold i forbindelse med svangerskap og amming. Nå er jeg inne i en røykfri periode, men jeg ser ikke for meg at den vil vare evig. Normalt røyker jeg inntil 10 sigaretter om dagen. Har det noen helsemessig gevinst å ta slike "pauser", eller risikerer man at sjokket for lungene, slimhinner og så videre blir større når man begynner å røyke igjen? Er det gjort seriøs forskning på spørsmålet om hvor mye man kan røyke før det fører til en reell økning i risikoen for å utvikle kreft? 

Tobakk er en risikofaktor for seks av de av åtte ledende dødsårsakene i verden i dag, deriblant lungekreft og hjerte- og karsykdommer. Utallige vitenskapelige studier fastslår at det eksisterer en slik sammenheng. I Norge er det hvert år nærmere 7000 menn og kvinner som dør av røyking. I gjennomsnitt taper de 11 leveår. Nær halvparten av storrøykerne dør før 70-årsalderen.

Risikoen for utvikling av lungekreft øker med antall sigaretter man røyker daglig og antall år du har røkt. Det er derfor flott at du har røykfrie perioder. Hvis du har røykt om lag 10 år og forblir røykfri nå, er sannsynligheten cirka 1,8 prosent for at du blir rammet av lungekreft innen du er 75 år. Andre endringer som har skjedd i kroppen din vil også gradvis avta over tid. Det er altså gode muligheter for at røykingen ikke medfører varige skader hvis du ikke begynner å røyke igjen. Dersom du fortsetter å røyke til du nærmer deg 40 års alder, er sjansen for at du da har den kroniske lungesykdommen kols hele 25 prosent. Kjenner du at lysten til å tenne opp sigaretter blir uoverstigelig stor, anbefaler jeg derfor at du kontakter fastlegen din. Studier viser at nesten 50 % kan bli røykfrie ved hjelp av nye røykeavvenningsmetoder.

Del siden
Del siden
Skriv ut siden
Skriv ut siden
TYPO3 CMS by TypoConsult A/S
Del denne side på...