Menu
Luk
Leve med kols

Av psykolog Tone Gravvold

Tone Gravvold er utdannet psykolog og har siden 2005 jobbet ved Glittreklinikken. Hun har erfaring fra klinisk arbeid og undervisning, både for pasienter med lunge-sykdom og deres pårørende.

Hva kjennetegner angst?

Det er naturlig å bekymre seg for helsen sin når man har fått en kronisk sykdom. Det kan også være normalt å bli bekymret når livet og framtiden blir endret. Det er først når bekymrings- og katastrofetanker tar unødvendig mye tid og fokus, blir plagsomme og ikke lenger lar seg kontrollere, at vi snakker om en angstlidelse.

Angst kommer i ulike former. Ved kols er det mest vanlig å få angst når man har pustebesvær, eller hvis bekymring og katastrofetanker tar mye tid og krefter. Man forsøker i neste runde å unngå de situasjonene som oppleves som farlige. Det begrenser livsutfoldelsen og derved livskvaliteten.

Angst kan oppstå ved normale kroppslige symptomer som tung pust og økt puls. Disse symptomene kan tolkes som signaler på fare og forsterke angsten. Det kan gi økt puls, hjertebank, svetting, skjelving, svimmelhet, uvelhet osv. Normale kroppslige symptomer blir derved en ond spiral, som kan utløse et panikkanfall der man kan bli redd for å miste kontrollen over kroppen og å dø. Slike panikkanfall er svært skremmende, men ikke farlige. God veiledning i hvilke symptomer og reaksjoner som er vanlige og naturlige ved kols kan forebygge panikkanfall.

Har du mistanke om at du har angst bør du ta dette opp med din fastlege.

Gode råd ved bekymring og angst

Oppsøk god og nyansert informasjon om din lungesykdom: Er bekymringene dine basert på fakta eller feilaktige antakelser?

Bli kjent med kroppen din på nytt: Finn ut hva som er normale kroppslige reaksjoner ved kols, og hva det fortsatt er trygt å gjøre. Det kan være lurt å kontakte helsepersonell som har spesiell kompetanse på kols for å få pålitelig råd og veiledning.

Hold deg i aktivitet: Bevegelse, trening og aktivitet er sunt, gir mindre rom for bekymringer og gjør det tryggere på kroppen din. Hvilke aktiviteter passer for deg?

Vinn over angsten: For å redusere angst er det viktig å utsette seg for de situasjonene hvor angsten har oppstått. Klarer gjerne med legen din om situasjonen er trygg for deg. Ta deretter med noen som kan bistå deg. Planlegg og gjennomfør situasjonen selv om angsten kommer; hold ut til angsten er redusert og ros deg selv for innsatsen!

Vær din egen beste venn: Støttetanker hjelper deg i vanskelige situasjoner. Disse tankene kan utfordre og presse til side bekymringer og engstelse. Ofte er slike støttetanker det vi kunne sagt til vår beste venn hvis han eller hun hadde det tungt og vanskelig. Hva ville du sagt til din beste venn?

Sett av tid til bekymring: Har du mange bekymringer kan det være nyttig å gi dem plass og lytte til dem, men når det passer deg! Sett av litt tid i løpet av dagen til bekymringene dine. La dem komme fritt til du bestemmer at ”bekymringstiden” er over. Kanskje skal du gi dem 30 minutter om dagen?

Fokuser på positive følelser, hendelser og aktiviteter: Når livet er tungt må glede og lyst få størst mulig plass. Hva er det som gjør det glad, oppstemt og i godt humør?

Hold døgnrytmen og daglige rutiner: Det er godt både for kropp og psyke. Planlegg dagen din og ha faste rutiner/aktiviteter. Hvordan skal en vanlig dag være for deg?

Finn en å snakke med: Det å dele det som er vanskelig kan gjøre det litt lettere å håndtere. Ofte kan det være vanskelig å innrømme for andre at man har det vanskelig, men husk at du ikke har noe å skamme deg over, og at det trolig vil oppleves godt å være der for deg. Hvem kan du snakke med om ting du strever med?

Sett deg mål: Det kan være vanskelig å gjøre endringer når man har mange bekymringer og opplever angst. Da er det ekstra viktig å velge seg mål og jobbe systematisk mot disse – kanskje du skal plukke to mål fra listen og sette deg delmål med utgangspunkt i dem? 

Del siden
Del siden
Skriv ut siden
Skriv ut siden
TYPO3 CMS by TypoConsult A/S
Del denne side på...